Klorgasslekasje på cruiseskip i Ålesund

(Dagbladet): Det skal ha vært en klorgasslekasje på cruiseskipet M/S Artania ved Storneskaia i Ålesund lørdag morgen, melder Sunnmørsposten på sine nettsider.

- Vi har fått inn tre skadde, og tilstanden deres er foreløpig ukjent, sier AMK som uttaler seg til avisa på vegne av lege Øystein Halvorsen på medisinsk avdeling.  

AMK forteller at klorgass er farlig i store konsentrasjoner, og at den kom i en forbindelse med en arbeidsoperasjon om bord.  

- Vi kjenner ikke detaljene. Men de skadde er ansatte som jobber på skipet.

Operasjonsleder Janne Nilsen ved Sunnmøre politidistrikt opplyser om at politiet er klar over hendelsen.

- Politiet har ikke vært på stedet. Vi fikk ikke melding om hendelsen før båten gikk fra kai, men vi prøver nå å undersøke litt rundt.  

Politiet vil også varsle Sjøfartsdirektoratet ifølge Nilsen.

- Nå vurderer vi om vi skal sette i gang etterforskning.

Hentet fra: dagbladet.no
Remi Lurud

Grillmaten kan være en skikkelig kaloribombe

Sommertid betyr grilltid, men vil du holde vekten bør du ha tunga rett i munnen når du velger i ferskvaredisken.

Velger du ukritisk kan du nemlig få i deg over dobbelt så mange kalorier som hvis du velger med omhu.

- Kalorimessig er det mye å spare på å velge magre varianter. Jo renere varer, jo bedre for kroppen, sier Camilla Andersen, ernæringsfysiolog hos somebody.no.

Tenk deg derfor om før du velger et fettmarmorert kjøttstykke neste gang.

Syns du det er dobbelt så godt med et fettrikt kjøttstykke som en mager variant er det kanskje verdt det, så får du heller begrense mengden litt.

For i følge ernæringsfysiologen er ikke problemet at man unner seg usunne varianter, men at man ikke er påpasselig med porsjonsstørrelsene.

- Begrens mengdene, og kos deg med måte. Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder. Ønsker du å spise mer, må du bevege deg mer, ellers vil du gå opp i vekt. Med 500 kcal ekstra hver dag i en uke legger man i teorien på seg en halv kilo. Det er med andre ord lurt å velge pølse bevisst, sier Andersen.

Kjenn etter om du er mett

Autorisert klinisk ernæringsfysiolog Tina Hameltens beste tips for å holde vekten i sommer er like enkelt som det er vanskelig - slutt å spise når du er mett.

- Kjenn etter, og prøv å slutte å spise litt før du er ordentlig mett, siden metthetsfølelsen kommer litt på etterskudd.

- Er man flink til å kjenne etter, og koser seg med ordentlige råvarer, så trenger man ikke tenke kalorier. Skal man fortsette å tilføre kalorier etter at man er mett må man dessverre ta konsekvensene av det, uansett hvor sunn eller usunn maten er, understreker hun.

- Tenk på hvorfor du spiser eller drikker. Er det fordi du er sulten og kroppen har behov for påfyll, eller fordi det forventes av deg? Det er greit å lære å skille mellom de ulike årsakene til at man spiser. Hvis man er i en setting hvor man synes det er uunngåelig å spise og drikke så gjør det sakte, veldig sakte. Da ser andre at du har tatt mat/drikke men de studerer ikke hastigheten, sier hun videre.

Dropp brusen

Hamelten advarer i tillegg mot å skylle maten ned med sukkerholdig drikke. Ikke bare inneholder drikken unødvendige kalorier, men sukkeret kan også føre til at du spiser mer.

- Sukkeret stimulerer en refleks som utvider magesekken og dermed minsker metthetsfølelsen. Men kroppen endret ikke behov for antall kalorier i det øyeblikket den mottok sukker i magen, så du blir lurt til å tro at du er mer sulten enn du er, forklarer hun.

Drikker du sukkerholdig drikke som tørstedrikk, og i tillegg drikker vin eller øl til maten, må du legge til en hel del kalorier til totalregnestykket.

- Det er mye god mat i godt drikke, heter det. Det er 200 kcal i ½ liter øl eller brus. Det kan fort bli en del når man drikker kaloririk drikke for å slukke tørsten. Drikk vann når du er tørst. Hvis du ikke skal drikke alkohol er det faktisk smartere å drikke alkoholfritt øl enn å drikke brus. En halvliter alkoholfritt øl bidrar kun med 90 kcal, sier Andersen.

Under finner du en oversikt over hvor mange kalorier vanlige sommermatvarer har i seg. For mange av alternativene kan du spare over 50% av kalorimengden hvis du velger det magreste alternativet:

KALORIRIK VARIANT	Kalorier	MAGER VARIANT	Kalorier	DU SPARER I KALORIER	DU SPARER I PROSENT
Hjemmelaget burger av kjøttdeig, 150 gram:	217	Hjemmelaget burger av karbonadedeig, 150 gram:	180	37	17 %
Gilde Bacongrill, 1 stk:	218	Gilde Go og Mager grillpølse, 1 stk:	89	129	59 %
Nakkekotelett av svin, 150 gram:	411	Svinefilet, 150 gram:	144	268	65 %
Entrecôte av okse, 150 gram:	345	Ytrefilet av okse, 150 gram:	207	138	40 %
Pølsebrød, vanlig størrelse:	116	Lompe:	48	68	59 %
Øl, 1/2 liter:	200	Tørr hvitvin, 1 glass (1,5 dl):	102	98	49 %
Brus, 1/2 liter:	200	Alkoholfritt øl, 1/2 liter:	90	110	55 %
Royal Mandel ispinne, 1 stk:	276	Jordbær, 10 stk:	50	222	80 %

Kilde: Somebody.no

Hentet fra: dagbladet.no
Remi Lurud

- Utroskap sier mye om mennesker

(Dagbladet): Trude Marstein har en noe uvanlig måte å begynne arbeidet med en roman på.

-Jeg må bare skrive, dårlig og uinteressant, lenge, helt til noe av det utvikler seg til noe jeg kan interessere meg for, sier hun. Hun ser på det som en styrke.

- Jeg tenker at en av mine evner som forfatter er evnen til å skrive skikkelig dårlig og flatt uten helt å se det selv. Å skrive med skylapper. Slik får jeg råstoff.

Og slikt blir bøkene snarere dvelende og inntrykksfulle, enn spesielt handlingsspekkede av.

- Selve handlingen er veldig begrenset. Jeg ville følge en person gjennom store deler av et liv. Se hva som endrer seg og hva som ikke endrer seg, forteller forfatteren.

Utdraget er åpningen av boka - tatt fra et av seks «nedslag» i allmennlegen Oves voksne liv. Mens utdraget finner sted i 1978, besøker boken også 1983, 1991, 1994, 2004 og 2010.

- I hver av de seks delene treffer han en ny kvinne. Ove prøver å fylle og oppfylle livet så godt han kan, men det han gjør er ganske ødeleggende.

... Og vips hadde Marstein skrevet seg inn i utroskapstematikk igjen (sist gang var i «Ingen ting å angre på» fra 2009).

- Det kjentes ikke som noe jeg valgte (igjen!). Men jeg tror jeg etter hvert fant ut at utroskap er egnet til å vise en masse om mennesker og relasjoner og følelser. I samme situasjon som jeg-personen gir alt han kan oppdrive til ett menneske, svikter han et annet grovt.

Noe av det vanskeligste med å skrive boken var å gjøre de mange forelskelsene til Ove troverdige, og å sette seg inn i følelseslivet hans.

- Han knytter seg lett til mennesker, særlig kvinner, og har problemer med grenser, kan jeg vel si. Han er både overflatisk og kynisk, men han ville nok aldri selv kjent seg igjen i det. Og samtidig er han det motsatte. sier Marstein.

- Jeg tror nok at han blir oppriktig forelsket, og bryr seg om de kvinnene han møter. Det er ikke så enkelt som at han er et dårlig menneske, liksom.

I tillegg til de spesifikke historiske tidspunktene, har Marstein for første gang plassert romanen geografisk - i Oslo, med scener blant annet på Lillehammer, Lillestrøm og i Bergen.

- Ble det problematisk å skrive så konkret om tid og sted etter den 22. juli?

- Utøya var veldig vanskelig å forholde seg til. Det var umulig å la jeg-personen befinne seg i 2011 uten å legge det inn, men umulig å legge inn uten at det ville kjennes overflatisk, respektløst. Jeg stoppet derfor romanen i 2010, sier Marstein.

Hentet fra: dagbladet.no
Remi Lurud

Eskil Pedersen: - Det neste året kan bli vanskeligere

(VG Nett) AUF-leder Eskil Pedersen frykter at det kommende året kan bli tyngre for mange overlevende etter 22. juli enn det året som har gått.

Han ber derfor helsevesenet, skolene og resten av hjelpeapparatet være rustet til å bistå de som er berørte av 22. juli-terroren også i de neste månedene og året.

- Det siste året har mange av de som er blitt rammet kommet først i køen i psykiatrien og helsevesenet for øvrig. Det tror jeg har vært viktig og riktig. Men selv om mange har hatt stort behov for hjelp det første året, så betyr ikke det at det neste året ikke blir vanskelig, sier Pedersen til VG Nett, og fortsetter:

- For noen kan det det bli vanskeligere i tiden fremover enn tiden vi nå har lagt bak oss.

Går til psykolog
Han begrunner det med at hjelpeapparatet og omgivelsene for øvrig det siste året har vært opptatt av å gi hjelp til dem som ble rammet.

- Mange har fått stor oppmerksomhet, omtanke og hjelp i det året som har gått. Men noen kan likevel føle at det er for vanskelig å gå tilbake til det vanlige dagliglivet igjen, sier Eskil Pedersen.

- Har du fått rapporter og tilbakemeldinger på at noen ikke får god nok oppfølging nå ett år etterpå?

- Nei, ikke som er kommet direkte til oss. Like etter 22. juli fikk vi høre om noen tilfeller, og da gjaldt det både i store og små kommuner. Det er nok mange flere historier om de som har fått god hjelp enn det motsatte. Noen har nok også vegret seg litt for å ta imot hjelp. Derfor har jeg i mange intervjuer sagt at jeg går til psykolog.
Skal holde taler

Pedersen er i gang med å skrive sine taler. Han skal holde tale under minnegudstjenesten i Oslo Domkirke og på Utøya.

Arbeidet med talene er nå i ferd med å sette han tilbake i modusen fra i fjor hvor tankene handler om de som ble drept, deres etterlatte, de skadde og andre som ble berørt.

- Jeg vil ikke si at jeg gruer meg til ettårsdagen, på samme måte som jeg heller ikke gruet meg til rettssaken mot gjerningsmannen, sier han og fortsetter:

- Det er en milepæl vi må gjennom. Men dette er en mulighet til å være sammen igjen og minnes og se fremover. Det blir en trist dag med sterke inntrykk.
Trygghet

Han er trygg på at sikkerheten vil være god på arrangementet på Utøya.

- Jeg kan forstå at folk stiller spørsmål rundt sikkerheten på Utøya og andre AUF-arrangement. Jeg gjør det selv. Men vi har god dialog md politiet og tenker nå sikkerhet på en helt annen måte enn tidligere. Det skal være trygt å være på Utøya, sier AUF-lederen.

- Har medlemmer unnlatt å møte på samlinger og arrangementer i regi av AUF fordi de har fryktet for sin sikkerhet?

- Mitt hovedinntrykk er at folk har følt seg trygge på våre arrangementer. For mange har det vært en milepæl å slå opp telt og sove på leir igjen slik vi gjorde i Telemark, og sove på luftmadrass på en skole. I slike sammenhenger tror jeg alle har gjort seg tanker om 22. juli. Men i tilbakemeldingene har folk sagt at de er fornøyde og har kost seg.

Selv er Eskil Pedersen opptatt av at han ikke skal dvele for mye rundt sikkerhet, fordi han mener det kan bli en form for tvangstrøye.

- Det er politiet som gjør vurderingene, så stoler vi på de vurderingene. Vi kunne opplevd at folk ikke har møtt opp fordi de har vært redde. Men det er det motsatte som har skjedd.

Hentet fra: vg.no
Remi Lurud

- Jeg måtte være med på galskapen

I kveld holder Bruce Springsteen sin første norgeskonsert med turneen «Wrecking Ball Tour». Og selv om Springsteen har spilt utallige ganger i Norge, så er det noen som bare ikke kan få nok av «The Boss».
Da Justin Bieber inntok Oslo tidligere i Oslo, løp hylende fjortisser i gatene for å sikre seg et glimt av sangstjernen - og Springsteen-fansen er ikke dårligere.

Allerede tre dager før konsertstart samlet ivrige fans seg foran Valle Hovin, og om lag 150 personer har de siste dagene campet foran konsertarenaen for å få de beste plassene.
Men det er litt mindre hyl og tårer med denne fan-gruppen. Mens Oslopolitiet slet med å holde styr på anarkistiske tenåringsjenter som presset seg frem på Operataket, vet Springsteenfansen å organisere seg: De første som ankommer konsertområdet tar ansvar for å organisere køen. Hver og en får et nummer på hånden, og navn noteres på en liste. Hver tredje time leses navnene opp – og er du ikke på plass da fjernes navnet fra listen.
Kjetil Bull (37) år fra Oslo har nummer åtte på hånden.
- Jeg kom torsdag formiddag. Da var jeg forberedt, jeg hadde med meg telt, sovepose, klesskift, grill og stol. En viktig grunn til å komme tidlig er for å få et lavt nummer, sier Bull.
- Hvorfor gjør du dette?
- For å få en god plass. Dessuten er det svært hyggelig i kø – nå titter sola frem og vi koser oss. Noen kjenner jeg fra andre konserter. Men for all del, selv om det hadde vært hyggelig i kø for Justin Bieber eller Madonna, så hadde jeg ikke stilt meg i kø for noe sånt.

- Alltid noen som er verre

Siden 1993 har han campet foran konsertlokalene når Springsteen holder utendørskonserter. i alt har Bull sett Springsteen 15 ganger.
- Du høres ut som mer enn en ivrig fan?
- Hehe. Det er alltid noen som er verre, sier Bull.
- Hva synes familien og jobben din om dette?
- Jeg har ferie nå, og familien fulgte jeg på ferie før jeg dro i køen. Nå skal jeg se ham i Oslo, og Bergen, før jeg reiser til Finland, og møter familien der og går på konsert.
- Det er bedre enn fotball. Mens fotballidiotene går på kamp hver uke, gjør vi dette en uke i året, legger han til.

- Måtte være med på galskapen

Men det er ikke bare middelaldrene menn som ivrer etter å se ”The Boss”. Unge som gamle, kvinner som menn, har samlet seg. Da Aftenposten var i kontakt med fansen, rundt titiden lørdag morgen, ti timer før konsertstart, var ca. 500 mennesker samlet.
Ina Isaksen fra Bergen ankom  Springsteen-campen i dag morges, og ble belønnet med nummer 307 på hånden.
- Jeg måtte være med på galskapen. Jeg digger musikken, og siden jeg hørte ham for tre år siden har jeg nærmest ventet på denne dagen, sier hun.
- Det er galskap, men morsomt på samme tid, det er jo en del av gamet. Jeg synes det er fascinerende med dem som ligger i telt. Det er jo nesten like fascinerende det som det vi gleder oss til å se i kveld, sier hun.
Med nyinnkjøpt Springsteen-skjorte, som ankom Bergen rett før avreise, skal Isaksen se Springsteen for andre gang.
- Han er jo bare helt boss. Mennesket, musikken, han er folkelig, uten primadonnanykker.

35 konserter

Den som har inspirert Isaksen, er en langt mer bevandret Springsteen-fan. Jan Roar Nilsen (41) fra Bergen har sett Springsteen 31 ganger – og når sommeren er ferdig øker tallet til 35. Han er nummer 306 i køen. Det er han fornøyd med.
-  Jeg skjønner at folk camper, men jeg vil heller sove på hotell. Kommer man tidlig, så holder det. Det utgjør ikke den store forskjellen.
- Men hva er det med Bruce som gjør han så populær?
- Han har en fantastisk utstråling. På konsertene gir han 110 prosent, han får med publikum, konsertene er fantastiske. Jeg gleder meg til å høre nye sanger fra den nye studioplaten, men håper også på noen gode gamle, sier Nilsen.

Hentet fra: aftenposten.no

Remi Lurud

Er en ettåring gammel nok til å spise is?

Søtsaker er en naturlig del av barns kosthold, mener ernæringsfysiolog.

På varme sommerdager unner vi oss gjerne en is. Har du en nysgjerrig baby som vil smake på alt kan det være vanskelig å motstå de bedende øynene. Men er det så nøye da?

Ernæringsfysiolog Oddveig Fossdal Drøpping har selv en liten ettåring som allerede har isdebutert.

- Ettåringer trenger ikke å smake på is, men det er ikke farlig om de får en skje eller to. Ettåringen min har eldre storesøsken, og da er det spesielt vanskelig å unngå det, forteller hun til Foreldre & Barn.

Drøpping vil ikke sette en nedre aldersgrense for is- og godterispising, men påpeker at det viktigste er mengde og måtehold. La heller ettåringen få smake litt av isen din, istedenfor å gi han eller henne en hel is alene.

- Jeg vil ikke anbefale at en ettåring spiser en is alene. Han eller hun veier kanskje en åttende del av det du selv gjør. Det vil si at isen din skulle vært åtte ganger større for å tilsvare den mengden barnet får i seg, påpeker hun.

Vi spiser for mye sukker

Cecilie Theiste-Bratli står bak bloggen fristendelavkarbo.no og har skrevet boka med samme navn. Hun tror både barn og voksne spiser altfor mye sukker.

- Det er lett å ty til is og kjeks når barna vil ha noe godt, men det finnes så utrolig mye godt man kan lage uten sukker, spesielt nå om sommeren. Sukkerfri is lager du enkelt selv. Eller du kan lage smoothie basert på gresk yoghurt og bær, oppfordrer hun.

Theiste-Bratli styrer helt unna sukker i sitt eget kosthold, men er ikke like streng med barna på 4 og 12 år.

- De får ikke noe særlig med sukker i hverdagen, men de får lørdagsgodt og får lov til å spise is og kake på besøk hos andre for eksempel. Så lenge de har et sunt kosthold skader det ikke med en is i ny og ne. Jeg prøver å gi dem mest mulig sunne vaner, så får de etter hvert som de blir eldre ta sine egne valg ut ifra det, mener hun.

Er en is om dagen for mye?

Ernæringsfysiolog Oddveig Fossdal Drøpping mener at det er viktig at små barn får smake på alt, også sukker.

- Søtsaker er en naturlig del av barns kosthold. Faren er at de som blir nektet is eller godteri av foreldrene i hvert fall vil ha det når de blir litt større og kan bestemme mer selv. Det kommer ikke noe godt ut av et forbud. Ved å innføre lørdagsgodt får barna et sunt forhold til søtsaker. Men lørdagsgodt er bare på lørdager, ikke hele helgen, påpeker hun, og får støtte av Theiste-Bratli.

- Tradisjonen med lørdagsgodt trenger ikke å innebære ubegrenset mengde godteri en dag i uka. Gi heller barna litt godteri, så kan de få noe annet godt i tillegg, som sunne sukkerfrie vafler for eksempel, råder hun.

- På ferie er det ikke uvanlig at det blir en is om dagen, er det for mye for små barn?

- Det kommer an på hvilket kosthold barnet har ellers. For normalvektige barn synes ikke jeg det gjør noe med en is hver dag over en liten periode. Men man trenger jo ikke å kjøpe den største fløteisen hver gang. Det finnes mange mindre saftiser som også er gode. Barn blir stort sett fornøyd så lenge det heter is, sier Drøpping.

Hentet fra: dagbladet.no

Remi Lurud

Dropper du treningen helt settes formen tilbake flere måneder.

Ferietid betyr avslapning og sene kvelder med god mat og drikke, og tankene er for mange langt, langt unna treningssenteret. Tiden der du hadde fullt fokus på å ta deg helt ut for å gå ned noen kilo før bikinisesongen er glemt, nå skal det nytes!

Og med nytelse mener mange treningsfrie uker. Det er alt annet enn lurt, og du gjør deg selv en bjørnetjeneste hvis du helt dropper å bevege deg i ferien, mener Helene Vabø Thorsen, Personlig Trener i Sats.

- Man mister mye muskelmasse og kondisjon på kort tid hvis man helt i hvile. Hvis man bare ligger på stranda en hel ferie, blir det som å sette seg tilbake flere måneder, eller til og med år, sier hun.

Du tenker kanskje at et treningsopphold på noen små uker ikke vil spille inn, men Thorsen forteller at en sommerferie kan sette deg helt tilbake til start når det kommer til treningsform.

- Man vil nesten føle seg som en nybegynner igjen når man starter trening etter et opphold på 4 uker.

- Forskjellen er at trente personer vil huske hvordan det er å starte og hvordan treningsintensitet skal være, og dermed kan få en "lettere" start psykisk enn en nybegynner som aldri har trent før, sier hun videre.

Tren halvparten av vanlig mengde

Å holde formen ved like er vesentlig enklere enn å trene seg opp igjen etter en fullstendig treningspause. Kvinneguidens treningsekspert, Personlig Trener og Livsstilscoach, Line Marion Nielsen Kjøniksen forteller at du faktisk bare trenger å trene halvparten så mye som du pleier for å holde formen ved like.

- Jo mer du trener til vanlig, desto mer vedlikeholdstrening må til. Men dersom du klarer å få til rundt halvparten av den treningsmengden du normalt har med samme intensitet, vil du kunne vedlikeholde styrke og kondisjon fint i løpet av en ferie på noen uker, sier Nielsen Kjøniksen.

Vabø Thorsen legger til at det vil føles lettere å vedlikeholde treningen hvis du er i god form i utgangspunktet.

- Vedlikehold av trening blir "lettere" etterhvert som man kommer i bedre form - siden intensiteten ikke lenger oppfattes så slitsom og uvant når man er i bedre form. Er man godt trent vil det for å vedlikeholde formen holde å trene med cirka samme intensitet og tyngde som man har pleid å trene med, et par ganger i uka.

Trening betyr avslapning

Hovedregelen er altså at man kan halvere mengde, men beholde intensitet for å vedlikeholde formen. Men naturligvis spiller kostholdet ditt inn i det totale formregnestykket.

- Dersom du ønsker å holde vekten er det jo flere faktorer som spiller inn og man bør tenke litt på mat- og alkoholinntak også under ferien. Pass på at mat- og alkoholinntak ikke er så annerledes enn før, oppfordrer hun.

Nielsen Kjøniksen snur det hele rundt, og sier:

- Jo mer du trener, desto mer kan du tillate deg av kos i form av mat og drikke!

Hvis du ikke syns det blir skikkelig ferie hvis du skal ha "treningsspøkelset" hengende over deg, bør du tenke over hva som egentlig lader batteriene dine. Er treningsstopp egentlig synonymt med avslapning? Bestem deg på forhånd at du skal være i aktivitet i ferien, og skriv gjerne en treningsdagbok, det forplikter.

- Ferie er ikke nødvendigsvis bare å "slappe av" - man må bruke kroppen litt for å fullstendig klare å slappe av og lade batteriene. Å slappe av handler jo mye om psyken, man vil føle seg mye bedre med seg selv dersom man fortsetter med treningen i ferien, sier Vabø Thorsen.

Treningsferie

Pakk med deg lekkert treningstøy, slik at du kan føle deg fresh og fin, og bruk fasilitetene du har rundt deg. Det er fullt mulig å ha en aktiv ferie uansett hvor du drar, men det kan lønne seg å undersøke mulighetene på feriestedet før du drar, så du har med deg riktig utstyr.

- De aller fleste bedre hotell har eget treningsrom og gjerne svømmebasseng. Noen har også muligheter for volleyball, tennis eller lignende. Klassiske feriesteder har som regel har et bredt tilbud for hele familien, både de som bare vil late seg på stranden og de som vil være aktive, sier Nielsen Kjøniksen og ramser opp;

- Fotturer, kiting, windsurfing, volleyball, tennis, basketball, fotball, svømming, vannaerobic, treningssentre, padling, leie av sykler, golfing, det er et hav av muligheter!

Hentet fra: dagbladet.no
Remi Lurud

Remi Lurud

Remi Lurud