(Dagbladet): Trude Marstein har en noe uvanlig måte å begynne arbeidet med en roman på. -Jeg må bare skrive, dårlig og uinteressant, lenge, helt til noe av det utvikler seg til noe jeg kan interessere meg for, sier hun. Hun ser på det som en styrke.
- Jeg tenker at en av mine evner som forfatter er evnen til å skrive skikkelig dårlig og flatt uten helt å se det selv. Å skrive med skylapper. Slik får jeg råstoff.
Og slikt blir bøkene snarere dvelende og inntrykksfulle, enn spesielt handlingsspekkede av.
- Selve handlingen er veldig begrenset. Jeg ville følge en person gjennom store deler av et liv. Se hva som endrer seg og hva som ikke endrer seg, forteller forfatteren.
Utdraget er åpningen av boka - tatt fra et av seks «nedslag» i allmennlegen Oves voksne liv. Mens utdraget finner sted i 1978, besøker boken også 1983, 1991, 1994, 2004 og 2010.
- I hver av de seks delene treffer han en ny kvinne. Ove prøver å fylle og oppfylle livet så godt han kan, men det han gjør er ganske ødeleggende.
... Og vips hadde Marstein skrevet seg inn i utroskapstematikk igjen (sist gang var i «Ingen ting å angre på» fra 2009).
- Det kjentes ikke som noe jeg valgte (igjen!). Men jeg tror jeg etter hvert fant ut at utroskap er egnet til å vise en masse om mennesker og relasjoner og følelser. I samme situasjon som jeg-personen gir alt han kan oppdrive til ett menneske, svikter han et annet grovt.
Noe av det vanskeligste med å skrive boken var å gjøre de mange forelskelsene til Ove troverdige, og å sette seg inn i følelseslivet hans.
- Han knytter seg lett til mennesker, særlig kvinner, og har problemer med grenser, kan jeg vel si. Han er både overflatisk og kynisk, men han ville nok aldri selv kjent seg igjen i det. Og samtidig er han det motsatte. sier Marstein.
- Jeg tror nok at han blir oppriktig forelsket, og bryr seg om de kvinnene han møter. Det er ikke så enkelt som at han er et dårlig menneske, liksom.
I tillegg til de spesifikke historiske tidspunktene, har Marstein for første gang plassert romanen geografisk - i Oslo, med scener blant annet på Lillehammer, Lillestrøm og i Bergen.
- Ble det problematisk å skrive så konkret om tid og sted etter den 22. juli?
- Utøya var veldig vanskelig å forholde seg til. Det var umulig å la jeg-personen befinne seg i 2011 uten å legge det inn, men umulig å legge inn uten at det ville kjennes overflatisk, respektløst. Jeg stoppet derfor romanen i 2010, sier Marstein.
Hentet fra: dagbladet.no
Remi Lurud
