(VG
Nett) AUF-leder Eskil Pedersen frykter at det kommende året kan bli
tyngre for mange overlevende etter 22. juli enn det året som har gått.
Han ber derfor helsevesenet, skolene og resten av hjelpeapparatet være rustet til å bistå de som er berørte av 22. juli-terroren også i de neste månedene og året.
- Det siste året har mange av de som er blitt rammet kommet først i køen i psykiatrien og helsevesenet for øvrig. Det tror jeg har vært viktig og riktig. Men selv om mange har hatt stort behov for hjelp det første året, så betyr ikke det at det neste året ikke blir vanskelig, sier Pedersen til VG Nett, og fortsetter:
- For noen kan det det bli vanskeligere i tiden fremover enn tiden vi nå har lagt bak oss.
Går til psykolog
Han begrunner det med at hjelpeapparatet og omgivelsene for øvrig det siste året har vært opptatt av å gi hjelp til dem som ble rammet.
- Mange har fått stor oppmerksomhet, omtanke og hjelp i det året som har gått. Men noen kan likevel føle at det er for vanskelig å gå tilbake til det vanlige dagliglivet igjen, sier Eskil Pedersen.
- Har du fått rapporter og tilbakemeldinger på at noen ikke får god nok oppfølging nå ett år etterpå?
- Nei, ikke som er kommet direkte til oss. Like etter 22. juli fikk vi høre om noen tilfeller, og da gjaldt det både i store og små kommuner. Det er nok mange flere historier om de som har fått god hjelp enn det motsatte. Noen har nok også vegret seg litt for å ta imot hjelp. Derfor har jeg i mange intervjuer sagt at jeg går til psykolog.
Skal holde taler
Pedersen er i gang med å skrive sine taler. Han skal holde tale under minnegudstjenesten i Oslo Domkirke og på Utøya.
Arbeidet med talene er nå i ferd med å sette han tilbake i modusen fra i fjor hvor tankene handler om de som ble drept, deres etterlatte, de skadde og andre som ble berørt.
- Jeg vil ikke si at jeg gruer meg til ettårsdagen, på samme måte som jeg heller ikke gruet meg til rettssaken mot gjerningsmannen, sier han og fortsetter:
- Det er en milepæl vi må gjennom. Men dette er en mulighet til å være sammen igjen og minnes og se fremover. Det blir en trist dag med sterke inntrykk.
Trygghet
Han er trygg på at sikkerheten vil være god på arrangementet på Utøya.
- Jeg kan forstå at folk stiller spørsmål rundt sikkerheten på Utøya og andre AUF-arrangement. Jeg gjør det selv. Men vi har god dialog md politiet og tenker nå sikkerhet på en helt annen måte enn tidligere. Det skal være trygt å være på Utøya, sier AUF-lederen.
- Har medlemmer unnlatt å møte på samlinger og arrangementer i regi av AUF fordi de har fryktet for sin sikkerhet?
- Mitt hovedinntrykk er at folk har følt seg trygge på våre arrangementer. For mange har det vært en milepæl å slå opp telt og sove på leir igjen slik vi gjorde i Telemark, og sove på luftmadrass på en skole. I slike sammenhenger tror jeg alle har gjort seg tanker om 22. juli. Men i tilbakemeldingene har folk sagt at de er fornøyde og har kost seg.
Selv er Eskil Pedersen opptatt av at han ikke skal dvele for mye rundt sikkerhet, fordi han mener det kan bli en form for tvangstrøye.
- Det er politiet som gjør vurderingene, så stoler vi på de vurderingene. Vi kunne opplevd at folk ikke har møtt opp fordi de har vært redde. Men det er det motsatte som har skjedd.
Hentet fra: vg.no
Remi Lurud
Han ber derfor helsevesenet, skolene og resten av hjelpeapparatet være rustet til å bistå de som er berørte av 22. juli-terroren også i de neste månedene og året.
- Det siste året har mange av de som er blitt rammet kommet først i køen i psykiatrien og helsevesenet for øvrig. Det tror jeg har vært viktig og riktig. Men selv om mange har hatt stort behov for hjelp det første året, så betyr ikke det at det neste året ikke blir vanskelig, sier Pedersen til VG Nett, og fortsetter:
- For noen kan det det bli vanskeligere i tiden fremover enn tiden vi nå har lagt bak oss.
Går til psykolog
Han begrunner det med at hjelpeapparatet og omgivelsene for øvrig det siste året har vært opptatt av å gi hjelp til dem som ble rammet.
- Mange har fått stor oppmerksomhet, omtanke og hjelp i det året som har gått. Men noen kan likevel føle at det er for vanskelig å gå tilbake til det vanlige dagliglivet igjen, sier Eskil Pedersen.
- Har du fått rapporter og tilbakemeldinger på at noen ikke får god nok oppfølging nå ett år etterpå?
- Nei, ikke som er kommet direkte til oss. Like etter 22. juli fikk vi høre om noen tilfeller, og da gjaldt det både i store og små kommuner. Det er nok mange flere historier om de som har fått god hjelp enn det motsatte. Noen har nok også vegret seg litt for å ta imot hjelp. Derfor har jeg i mange intervjuer sagt at jeg går til psykolog.
Skal holde taler
Pedersen er i gang med å skrive sine taler. Han skal holde tale under minnegudstjenesten i Oslo Domkirke og på Utøya.
Arbeidet med talene er nå i ferd med å sette han tilbake i modusen fra i fjor hvor tankene handler om de som ble drept, deres etterlatte, de skadde og andre som ble berørt.
- Jeg vil ikke si at jeg gruer meg til ettårsdagen, på samme måte som jeg heller ikke gruet meg til rettssaken mot gjerningsmannen, sier han og fortsetter:
- Det er en milepæl vi må gjennom. Men dette er en mulighet til å være sammen igjen og minnes og se fremover. Det blir en trist dag med sterke inntrykk.
Trygghet
Han er trygg på at sikkerheten vil være god på arrangementet på Utøya.
- Jeg kan forstå at folk stiller spørsmål rundt sikkerheten på Utøya og andre AUF-arrangement. Jeg gjør det selv. Men vi har god dialog md politiet og tenker nå sikkerhet på en helt annen måte enn tidligere. Det skal være trygt å være på Utøya, sier AUF-lederen.
- Har medlemmer unnlatt å møte på samlinger og arrangementer i regi av AUF fordi de har fryktet for sin sikkerhet?
- Mitt hovedinntrykk er at folk har følt seg trygge på våre arrangementer. For mange har det vært en milepæl å slå opp telt og sove på leir igjen slik vi gjorde i Telemark, og sove på luftmadrass på en skole. I slike sammenhenger tror jeg alle har gjort seg tanker om 22. juli. Men i tilbakemeldingene har folk sagt at de er fornøyde og har kost seg.
Selv er Eskil Pedersen opptatt av at han ikke skal dvele for mye rundt sikkerhet, fordi han mener det kan bli en form for tvangstrøye.
- Det er politiet som gjør vurderingene, så stoler vi på de vurderingene. Vi kunne opplevd at folk ikke har møtt opp fordi de har vært redde. Men det er det motsatte som har skjedd.
Hentet fra: vg.no
Remi Lurud
